minimama

Nå tennes tusen julelys, 
det stråler rundt var jord
og himlens stjerner blinker ned 
til liten og til stor

Og over by og land i kveld 
går julens glade bud
om han som fødtes i en stall, 
vår Frelser og vår Gud

Du stjerne over Betlehem, 
send dine stråler ned,
og minn oss om at julens bud 
er kjærlighet og fred

Til hvert et fattig hjerte send 
et lysstreif ifra sky
så finner det den rette vei, 
og det blir jul på ny

Louis satte seg opp i sengen, han var lysvåken. Julaften! I dag er det julaften. Han hoppet ut av sengen med et byks. Fort på med sokker og genser over pysjamasen. Han listet seg på tærne ut i gangen. Huset var helt stille, det var bare Louis som var våken. Huset luktet av gran og pepperkaker og grønnsåpe. Louis kjente at hele kroppen hans var fyllt med glede, han klarte ikke å la være å smile der han listet seg på tipp tå inn i stuen. Hele huset var mørkt, men midt i stuen sto juletreet og lyste opp. Louis så på juletreet, det var det vakreste treet han noen gang hadde sett.
Etter at han hadde lagt seg så hadde Mamma og Pappa og kanskje litt Mormor, dekorert resten av juletreet og satt på alle lysene og under juletreet lå alle gavene. Oi så mange gaver det var. Louis ble helt blendet av det vakre treet.

Lillejulaften allerede. I morgen er det julaften, tenk på det. Louis satt og spiste frokost. Mormor skulle komme ikveld og det gledet han seg til. Tenk så koslig det skulle bli i morgen. Ute var det veldig kaldt, tilogmed fuglene hadde funnet seg et lunt sted å sitte. Pappa var fortsatt ikke helt frisk, men bedre i dag enn han var i går. Louis var sikker på at det var p.g.a aloe-vera salven og doktoregenskapene hans. Pappa satt i stuen og leste avisen under et pledd, han hostet og nøs. Louis syntes synd på Pappa, det er ikke gøy å være syk. Men det ser ganske gøy å brekke noe, ikke det at Louis trodde at det var gøy med selve brekkingen, men han hadde alltid hatt lyst til å være på sykehuset og bli undersøkt og ta røntgenbilder og få gips. Storesøsteren til Kristine i barnehagen hadde gips på armen en dag og da hadde alle vennene hennes skrevet fine små hilsener på gipsen hennes. Det hadde Louis også lyst til å ha, gips på armen altså og kanskje gips på beinet for da fikk man gå på krykker og det hadde Louis veldig lyst til.

Hele dagen ventet Louis på at Mormor skulle komme, han spurte Mamma hele tiden hva klokken var, men tiden bare sneglet seg fremover. Da tenkte Louis på at den beste måten for å få tiden til å gå fort på er å finne på noe morsomt. Så han tok på yttertøyet og gikk ut i boden for å legge siste finpussen på penneholderen han skulle gi til  Mamma, han måtte bare pusse den litt til så kunne han pakke den inn. Den var veldig fin syntes Louis, han var stolt av hva han hadde fått til og nesten helt uten hjelp!
Louis pusset og pusset helt til han ble helt vissen i armen. Da satte han seg ned og lekte litt med musene. De kjente ham sikkert igjen, for nå pep de ikke når han løftet dem opp og de kikket alltid på ham med de små svarte øynene sine.
- Tenk så stor jeg er da og dere er så bittesmå. Jeg er jo nesten nesten som en kjempe jo, hvisket Louis til musene.
Da hørte han noen som fniste bak ham. Det kunne ikke være noen annen enn Nissejenta.

Hun kom bort og satte seg ved siden av ham på gulvet. Hun hadde satt den tomme kakebokse oppå vedhaugen.
Nissejenta satt helt stille og plutselig så Louis at hun var veldig lei seg. Hun stirret i gulvet med øynene fulle av tårer.
Åh Louis ble lei seg når han så at hun var lei seg. Han tok hånden hennes i sin.
- Hvorfor er du lei deg?
- Åh. Det er ikke så farlig, snufset Nissejenta og tørket fort bort en tåre som trillet nedover kinnet.
- Jo, si det da, jeg liker ikke at du er lei deg, svarte Louis.
- Vel, jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne være vennen din hele tiden, men det går ikke. For du er jo et menneske og jeg er en nisse  og du kan ikke bli med hjem til meg og jeg kan ikke bli med inn til deg. Nissejenta gjemte ansiktet i hendene sine  og gråt.
Louis kjente at han nesten ville gråte han også. Men isteden strøk han Nissejenta på skulderen.
- Hva hvis vi leker på et hemmelig sted sammen istedenfor? Pappa har lovet å bygge en trehytte til meg i skogen til våren og det kan jo bli vår trehytte sammen. Louis smilte.
- Mener du det? Nissejenta sluttet å gråte og så på Louis med store blanke øyne.
- Ja selvfølgelig, Vi kan jo ha hemmelige kakebokser med deilige ting å spise og tepper når det blir kaldt og så kan du lære meg om nisseleker og jeg kan lære deg mine leker!
Nissejenta ble så glad at hun kastet seg om halsen på Louis og gav ham en stor klem. Så lo de begge to og planla alt det morsomme de kunne finne på sammen i den nye trehytten som Pappa skulle bygge når snøen begynte å smelte.

Louis fulgte Nissejenta et lite stykke innover i skogen, men bare så langt at han fortsatt kunne se huset. Plutselig så de noe som lyste opp innimellom de snøkledde grantrærne. Et juletre, midt i skogen. Så vakkert det var, Louis så på det med forundring, hvem hadde gjort dette? Han så på Nissejenta og hun så lurt på ham før hun løp avgårde og forsvant inn mellom trærne og ble borte i mørket. Louis gikk hjem igjen og det var akkurat i tide for å ønske Mormor velkommen.

Etter at de hadde spist middag og Mormor hadde fortalt om den lange reisen og om hvordan tåget hadde vært forsinket og at hun hadde spist 4 kokkosboller mens hun ventet, for kokkosboller var det beste Mormor visste, så hentet Pappa boksen med juletrepynt og så fikk Louis hjelpe til å dekorere juletreet, men så måtte han legge seg for i morgen var det julaften og Mamma og Pappa måtte ordne litt ting som ikke Louis fikk lov til å se.
Han pakket opp kalenderen sin og der var det en liten teddybjørn som var en refleks som han kunne klistre på noe, den var veldig fin.
Louis lå i sengen sin og fikk ikke sove for han hadde sommerfugler i magen  og han kunne høre hvordan Mamma og Pappa hvisket i stuen og han hørte at de ordnet og romsterte. Tilslutt sovnet Louis med et smil om munnen... lillejulaften var nesten over!

Nå var det bare tre dager til jul og Pappa var fortsatt syk. Stakkars Pappa. Louis syntes fryktelig synd på ham. Det var ikke ofte Pappa ble syk, men når han først ble syk så ble han veldig syk. Louis satt ute i snøen. Han måtte ha seg en liten pause. Han hadde nemlig fått en jobb av Mamma, å måke plassen ute. Den var ikke så kjempe stor egentlig, men det var noe helt annet når man måtte måke den. Mamma kom ut på trappen. Hun hadde på seg klærne sine, så det så ut som om hun skulle avgårde.
- Hvor skal du?, spurte Louis
- Jeg må bort til Annesofie en liten tur, jeg skal bare hente noe, sa Mamma og smilte lurt. Annesofie var bestevennen til Mamma og bodde bare noen minutter ned i veien. Mamma lurte på om det var greit for Louis at hun gikk avgårde litt, Pappa var hjemme hvis han lurte på noe og hun skulle ikke bli lenge. Men akkurat det siste visste Louis at Mamma ikke kunne love, for nesten hver eneste gang Mamma hadde vært på besøk hos Annesofie så brukte hun dobbelt så lang tid som det hun sa hun skulle. Gikk det virkelig ann å ha så mye å snakke om?

Det var helt greit for Louis at Mamma dro avgårde litt, da kunne han jo måle alt sammen imens hun var borte og da ville hun bli så glad og overrasket når hun kom tilbake. Så fort Mamma var kommet seg rundt svingen og ikke var i syne lenger satte han igang å måke for fullt. Han ble svett nesten med en gang, det var ikke like lett som det så ut som når Pappa måket. Han smatt inn i gangen og hentet kakeboksen han hadde gjemt bak jakkene. Han tok den med seg ut og satte den på en krakk han hentet fra inni boden. Han puttet en karamell i munnen og fortsatte å måke. Det var mye lettere å jobbe når man hadde noe godt å spise på samtidig.

Louis måkte og måkte og det virket som om han aldri skulle rekke alt før Mamma kom hjem. Men da hørte han en stemme bak seg.
- Trenger du hjelp eller? Det var Nissejenta. Louis ble så glad at han hoppet opp i luften.  Louis fortalte at han hadde tenkt til å måke alt sammen før Mamma kom tilbake. Nissejenta nikket og kikket så bort på kakeboksen oppå krakken.
- Hva er det oppi der da? spure hun lurt.
- Åh, det er noe jeg hadde tenkt til å gi deg det. For jeg visste ikke om dere pleide  å lage sånne ting før jul skjønner du. Han tok av vottene sine og åpnet forsiktig opp lokket. Det luktet så deilig av boksen. Nissejenta tok en kokkosmakron og luktet forsiktig på den. Louis forsikret henne om at det var godt. Hun så på ham med et tvilende blikk, så tok hun en bitteliten bitt av kokkosmakronen. Hun sa ingenting. Så tok hun en til bit, en litt større bit. Så begynte hun å le, hun lo til hun holdt seg på magen og da begynte Louis også å le, ikke fordi han visste hva det var som var så morsomt, men fordi hun så så morsom ut når hun lo.
-Åh, dette var jammen godt, lo Nissejenta. Har mammaen din laget disse helt selv?
- Ja det har hun, svarte Louis stolt. - Helt selv!
- Da er du heldig som har en så flink mamma, sa Nissejenta og puttet en karamell i munnen. Louis fortalte at hun kunne få alt som var i kakeboksen, men han måtte nok få kakeboksen tilbake for ellers ville nok Mamma bli litt sint, for det var en gammelkakeboks som var fra oldemor.

Sammen måket de hele plassen og tilogmed en sti frem til fuglebrettet. Nissejenta var veldig flink til å måke. Tilsutt var de ferdige. Det var en mild dag i dag og snøen var blitt kram så derfor var det ekstra tung å måke, men siden snøen var kram var det mye lettere å lage snøballer. Så sammen laget de en kjempe fin snølykt og nå var det allerede blitt litt mørkt ute. Louis hentet et lys i skuffen i gangen og satte det inni snølykten. Det var så vakket å se lyset gjennom de små glippene mellom snøballene. Louis og Nissejenta satte seg pladask ned i den stor snøhaug og spiste hver sin pepperkake. Men da hørte de plutselig at det kom noen nede i veien. Tenk hvis det var Mamma?
Louis løp bort til krakken og hentet kakeboksen og gav den til Nissejenta.
- Her ta denne, men kom tilbake med boksen senere da, sa Louis og gav tegn til at hun måtte forte seg avgårde. Nissejenta forsvant bak huset akkurat i det Mamma svingte inn til huset.

Mamma ble kjempe glad og ikke minst overrasket over at Louis hadde klart å måke hele plassen helt alene på den tiden hun var borte. Hun gav Louis én stor og én liten penge. Dem puttet han i sparegrisen sin. Før han la seg åpnet han kalenderen. Inni pakken var det en kjøleskapsmagnet som så ut som en isbjørn. Louis løp rett bort å satte den på kjøleskapet. I morgen er det lille julaften og Mamma måtte pakke inn gaver så nå var det på tiden for Louis å legge seg.

3 dager til jul, jammen gikk desember fort. Louis spratt ut av sengen og løp bort til vinduet. Ute hadde det snødd hele natten og nå var snøen så høy at det rakk nesten opp til vinduskarmen. Mamma sto på kjøkkenet og kokte karameller. Det luktet deilig i hele huset, deilig søtt og litt som jul syntes Louis. De hadde tatt juletreet inn i stuen slik at det kunne få venne seg til litt varmere luft. For hvis man tok juletreet rett inn uten å tine det litt så ville det drysse noe forferdelig.

Louis gledet seg sånn til de skulle pynte treet, det ville bli det fineste juletreet i hele bygden, det var han sikker på.
Men hvor var Pappa? Louis lette i nesten hele huset helt til han fant Pappa på soverommet hans. Det var ikke lett å se ham fordi han lå sammenkrøllet under dynen og med en pute over hodet. Pappa var blitt syk. Åh, det var skikkelig dumt, syntes Louis. Hvem skulle måke veien og bære inn ved og ikke minst, hvordan skulle han nå få gjort ferdig penneholderen til Mamma hvis Pappa var syk?

Louis visste at han måtte få Pappa frisk igjen. Han marsjerte med bestemte skritt ned på badet og fant frem medisinvesken under vasken. Han tok med hele opp på rommet. Han la allt han trengte på sengen. Én rull med bandasje, ett termometer for å måle feberen. Ett plaster og aloe vera salve. Nå skulle Pappa bli frisk. Men først måtte Louis finne ut hva som feilet Pappa. Louis var veldig alvorlig når han spurte Pappa om hvor han hadde vondt og om hvordan han følte seg.

Pappas stemme var hes og raspete og han hostet stadig vekk. Og nøs gjorde han hele tiden, dessuten var han kald og skjelven og hadde vondt i hodet. Louis konkluderte med at dette var et tilfelle av meget alvorlig forkjølelse og feber, så han ba Pappa åpne opp munnen og så satte han inn termometeret under tungen til Pappa. Når termometeret pep tok Louis den ut og leste opp tallene.
- 39,4, sa Louis alvorlig og så spørrende bort på Pappa. Pappa bare sukket og dro teppet lenger opp under haken.
Louis syntes Pappa var en flink pasient. Han gråt ikke noen ting og bare hørte på alt Louis sa.
- Jeg tror kanskje vi må opparere, sa Louis.
- Mener du operere? , svarte Pappa.
- Nei jeg mener opparere, sa Louis bestemt. - Men egentlig når jeg tenker meg om så tror jeg at vi lar være, men bandasje må du få.
Louis tok en liten klatt med aloe vera og smurte inn Pappas panne med den. Sånn, og så litt bandasje rundt hodet så blir du kvitt denne hodepinen din. Jammen var Louis en flink doktor. De trengte ikke plasteret, så det la Louis tilbake i vesken. Louis fortalte Pappa at han kunne betale i pepperkaker senere når han var blitt frisk og det syntes Pappa også var en god idé.

Louis gikk ned til Mamma. Hun hadde laget et helt brett med små deilige myke karameller. Louis fikk lov til å smake på en. Han tok av papiret og puttet den i munnen. Åh, den var så god, Mamma lagde verdens beste fløtekarameller. Han lot den smelte i munnen. Nå var det ordentlig jul. De hadde vært så flinke. De hadde laget pepperkaker og krumkaker og peppernøtter og kokkosmakroner og boller og kanelsnurrer, Louis ble nesten svimmel av å tenke på alle de gode tingene de hadde laget. Da kom han til å tenke på Nissejenta. Hadde hun en Mamma som bakte kanelsnurrer og fløtekarameller?
Louis bestemte seg for å dele litt med Nissejenta. Så han fortalte Mamma at Pappa hadde bedt om å få en kopp med varm urte-té. Det var ikke helt sant, men Louis visste at Pappa ville nok blitt glad allikevel. Så mens Mamma var oppe hos Pappa med urte-teen, så fortet Louis seg å ta litt av alt sammen og putte det i en liten kakeboks. Han løp ut å gjemte den bak jakkene i gangen og så satte han seg tilbake på kjøkkenet og tittet ut av vinduet. Det begynte å bli lite frø på fuglebrettet så det var nok på tide å fylle på litt.
Mamma kom ned igjen.
- Ha, den feberen har gjort Pappaen din litt tullete tror jeg, lo hun. - Nå kom jeg opp med teen han ba om og så kunne han ikke engang huske at han hadde spurt om té!
- Ja det må nok være den feberen, sa Louis alvorlig. Men inni seg lo han litt av rampestrekene sine.

Louis åpnet kalenderen litt senere på kvelden og inni pakke nummer 21, fikk han en liten bil. En liten grønn boble-bil, akkurat lik som den Pappa hadde hatt da han traff Mamma. Louis ble veldig glad for den bilen og satte den på hyllen ved siden av de andre lekebilene sine. Så var dagen over og nå var det på tide å sove for alle sammen.

Oi. 20  Desember allerede. Nå var det bare 4 dager til julaften. Louis gledet seg sånn. I dag sov han lenge. Det var allerede blitt helt lyst ute når han våknet med et stort gjesp. Mamma og Pappa hadde stått opp for lenge siden og hadde satt igang med julerengjøringen. Hvert år måtte de vaske hele huset. Det syntes Louis var slitsomt og kjedelig, men det var gøy når de var ferdig, for da satte de seg ned i stuen alle tre og så på julefilm med Donald Duck.

Louis var jo en del av familien så han måtte også hjelpe til. Etter at han hadde spist en deilig frokost satte han igang. Hans oppgave var å tørke støv. Fysj a meg så mye støv det var overalt. Oppå tv´en. Bak soffaen. Under kommoden. På alle bøkene i bokhyllen...det tok visst aldri slutt. Det føltes ut som de hadde ryddet og vasket i en hel evighet da Mamma og Pappa annonserte at de endelig var ferdige og nå skulle de kose seg med litt deilig sjokolade.

Louis spiste hele syv biter med sjokolade før han hadde fått nok. Mamma trodde kanskje han hadde spist mer, men han hadde gjemt unna tre biter til Nissejenta og de lå i lommen hans, så han måtte forte seg ut med de før de smeltet og etterlot en stor brun sjokoladeflekk på lommen hans. Louis hoppet ned fra stolen og gikk ut i gangen og raskt som et lyn fikk han på seg yttertøyet og forsvant ut døren. Louis visste ikke om Nissejenta ville komme på besøk i dag, men han tenkte at hvis han la det på et lurt sted i boden hvor ikke musene kunne få tak i de, så ville hun nok finne det neste gang hun kom.

Men når Louis åpnet døren til boden fikk han seg en overaskelse. Det var hun jo, Nissejenta. Hun satt med en mus i hånden og en som krabbet oppover armen hennes.
- ååh, musen kiler sånn, lo hun og fanget den ene musen som var på vei inn under genseren hennes.
- Får jeg holde en? spurte Louis. - Ja det kan du vel, men ikke hold de så hardt, for da blir de redde og da kan de bite, svarte Nissejenta.
- Nei det skal jeg ikke, sa Louis og plukket forsiktig opp en liten grå mus med rosa snute. Den satt i hånden hans og sniffet ut i luften. Luktet på hånden hans og det kilte når den gikk bortover med de små klørne sine. Louis lo.

De lekte lenge med musene og Nissejenta spiste opp all sjokoladen som Louis gav henne. Plutselig hørte Louis at det var noen utenfor. Han skyndet seg å sette musen ned i musereiret. Det var noen som lusket utenfor. Louis og Nissejenta satt helt stille, musestille, akkurat som musene.
Sakte så de at døren ble åpnet. Nissejenta tok tak i en planke og listet seg sakte bort til døren og stillte seg bak en stor eske. Louis krøp inn bak vedhaugen. Han var redd. Tenk om det var en tyv. Han turte ikke tenke mer på det, så skummelt var det.  Døren åpnet seg ennå mer, den knirket. En liten tynn mann kikket inn. Han hadde svarte klær på seg og en sekk i hånden. Sekken var tom. Han kikket inn i boden. - Her var det mørkt a gitt, hvisket han til seg selv og strakk inn hånden for å se om han kunne finne lysbryteren. Men da skrek han til og dro hånden til deg. Og akkurat i det han dro hånden til seg sa det "klank" og han skrek en gang til og denne gangen ennå høyre. Han holdt seg på hodet og sa mange stygge ord. Nissejenta bet ham og så klasket hun til ham i hodet med en planke. Tyven snublet ut døren og løp det forteste han kunne ut av porten og nedover veien mens han jamret og skrek.

Da kom Pappa løpende i bare tøfflene for å se hva i alle dager det var som foregikk her. Louis krabbet frem fra bak vedhaugen. Han gråt litt. Men bare fordi han var litt redd og fordi han var så glad for at Nissejenta jaget bort tyven.
Pappa løftet opp Louis og bar ham inn i huset. Louis fortalte alt sammen til Mamma og Pappa, men ikke om Nissejenta. Han sa at det var han som hadde gjort det selv, alt sammen. Selv om han ikke likte å lure Mamma og Pappa så visste han at Nissejenta ikke ville at han skulle fortelle om henne. Mamma og Pappa kysset og klemte på Louis hele tiden og Pappa sa at hadde snakket med Politimesteren og det var noen andre naboer som også hadde sett tyven luske omkring.

Mamma og Pappa sa det var så stolte av Louis, men han var bare stolt av Nissejenta. Tenk å være så liten og så modig da! Louis skulle ønske at han var like modig som Nissejenta. Resten av kvelden bare koste de seg med pepperkaker og julefilm og deilig mat som Pappa hadde laget. Men før Louis skulle legge seg så åpnet han kalenderen og inni pakken fikk han en magisk ring. Den kunne skifte farge når man hadde den på. Den passet perfekt. Men Louis hadde ikke tenkt å beholde den selv, han hadde en plan...

Oi, nå var det ikke mer enn fem dager til jul og  Mamma sa at hun var stresset. Pappa sa at det skulle gå bra, men Mamma var ikke enig. Nå hadde Mamma også ferie. Det syntes Louis var fint. I dag skulle de til byen for å handle julegaver. De skulle sitte på med Pappa inn til byen. Det snødde noe voldsomt ute. Pappa sa at det ikke var så lurt å kjøre ute i dette været, men da ble Mamma sint og sa at julegavene ville ikke handle seg inn av seg selv. Louis visste at når Mamma ble stresset så kunne hun bli litt sint, selv om hun ikke mente noe vondt med det. Men Pappa pleide bare å gi Mamma et kyss på munnen og klemme henne, for da kunne hun ikke kjefte på noen samtidig som hun kysset, Det syntes Louis var så lurt av Pappa.

Så selv om det snødde masse, så kjørte de avgårde, men de kunne ikke kjøre så fort for det var ikke lett å se i snøføyken. Endelig kom de frem, de hadde sikkert brukt dobbelt så lang tid som de pleide. Pappa slapp dem av inne i byen og så kjørte han på jobb.
Overalt hastet folk forbi med luene trukket godt ned i pannen eller med jakken holdt hardt rundt seg. De så en dame som hadde så mange poser at hun vinglet frem og tilbake bortover gaten. Det så litt morsomt ut, men Louis var ikke sikker på om det var greit å le av det, så han sa ingen ting. Mamma var nok ikke den eneste som var litt stresset. I noen butikker var køen helt ut av butikken. Louis kunne ikke forstå hvorfor alle måtte vente helt til de ble stresset før de kjøpte julegaver.

Mamma og Louis gikk i den ene butikken etter den andre. Louis ble sliten av all gåingen, så Mamma  kjøpte en stor kringle som de delte på en benk inne på kjøpesenteret. De skulle kjøpe en skjorte til Pappa og en ny kaffemaskin. Louis hadde fått litt penger av Mamma til å kjøpe noen julegaver. Han visste hva han skulle kjøpe til Pappa. En stor pose med hjemmelagde Peppernøtter som var noe av det beste Pappa visste. Det var noen torgkoner som sto og solgte det utenfor. Så mens Mamma fulgte med fra avstand gikk han bort og kjøpte den største posen Peppernøtter.

Så var det gaven til Mamma. Han var jo sammen med Mamma så det var ikke så lett å kjøpe det uten at hun ville merke det. De gikk inn i en stor klesbutikk og da så Louis sitt snitt og når Mamma var opptatt av å finne den rette fargen og størrelsen på skjorten til Pappa, så plukket han ut de fineste øredobbene han kunne finne og betalte for dem og fikk de pakket inn før Mamma oppdaget det.

Etter noen timer var Mamma ferdig, Louis var så sliten, det skulle bli godt å komme hjem. I tillegg til å måtte følge etter Mamma overalt, så måtte han hjelpe til å bære posene. Louis skulle virkelig ønske at Mamma ikke måtte kjøpe så mye greier.  
Vel hjemme spiste de middag og så var det tid for å sove, men først måtte Louis åpne kalenderen og der var det en knall grønn sprettball. Den skulle han leke med i morgen. Så sov Louis!

I dag er 18 desember og det er bare 6 dager til julaften. I dag skal det være nisse-fest på låven hos Leif og Berit.

I dag er det 17 desember og Louis skal være hos Leif og Berit på gården i dag også.  Han har fått hjelp av Mamma til å skrive på postkortet han fikk i kalenderen i går. Det er til Farfar som bor i et land veldig langt borte, nemlig i Japan. Han må sende det i posten i dag hvis det skal komme frem til Farfar i Japan i tide. Louis forteller Mamma hva hun skal skrive.

"Kjære Farfar. Hvordan har du det? Her har vi masse snø, har du snø? Jeg gleder meg til jul og jeg og Pappa har funnet et juletre og hønene legger fargede egg. Nå skal jeg besøke Berit og Leif på gården. God Jul, jeg er glad i deg.
Hilsen Louis"

Sånn. Da var alt klart.  Pappa skulle ta det med seg inn til byen og poste det. I dag måtte de dra ekstra tidlig avgårde, for Pappa skulle rekke å kjøre Mamma på jobben i tillegg til å levere Louis på gården.
Hos Leif og Berit fikk han hjelpe til å bake boller. I morgen skulle de ha julefest på låven, den festen som Louis og Berit hadde pyntet og ryddet låven for. Så nå var det bare det siste forberedelsene.
De måtte bake mange boller, for det kom folk fra hele bygda og det hadde vært dumt hvis det ikke var nok boller.
Men de skulle ha grøt også, med mandel og premien var en overraskelse som Fru. Paulsen skulle komme med.
Leif var ute å brøytet med traktoren og samlet all snøen i en stor haug som barna kunne hoppe i og lage snøhule av.
Det var Leif som brøytet i bygda også, da måtte han stå opp veldig tidlig så han fikk måkt i tide slik at alle kunne rekke jobben sin.
Etterpå skulle Berit og Louis henge opp fuglenek og små bjeller utenfor låven, for å pynte opp litt.
Nå var alle bollene ferdig og lå i et stort tre-trau med et kjøkkenhåndkle over.
De tok på seg yttertøyet og  gikk ut i låven for å binde opp flere fuglenek.  Louis håpet på å få se Nissejenta, men det var helt tomt på låven,  hun kom nok etterhvert.

I en liten kasse fant Berit frem de små bjellene og den røde silkesnoren som de skulle bruke til å henge opp nekene med.
Louis holdt buntene med havre mens Berit knyttet på silkesnoren. De laget en liten haug med fuglenek før de gikk ut for å henge dem opp.  De hang en på hver sin side av låverbroen, en på den tynne bjørken, en på en stolpe og satt en utenfor huset på en høy gjerdestolpe. Louis løp opp på låven for å hente de små bjellene.
Det var så hyggelig når vinden blåste litt så bjellene beveget seg, da hørtes det ut som jul. Men bjellene var borte, noen hadde tatt dem og nå var det ikke musene. Kanskje Berit hadde vært å hentet dem allerede. Han løp ned til Berit, men hun hadde ikke sett noe til bjellene. De gikk opp begge på låven begge to, for å lete, kanskje de hadde falt ned på gulvet.
De lette og lette, men de fant ingen ting. Bjellene var borte.
Da hørte de plutselig lyden av små bjeller som klinget. Lyden kom utenifra så de løp ut.  De fulgte lyden av de små bjellene hele veien bak låven. Der sto kuene samlet i en liten klynge og på hornene hang små bjeller.
Berit begynte å le av synet på de forvirrede kuene som sto og ristet på hornene for å få vekk bjellelyden, men jo mer de ristet på hornene desto mer lyd kom det. Berit tok alle bjellene av og så hang de opp bjellene der de egentlig skulle henge.
Akkurat i det Louis skulle til å dra hjem fra gården, så han en liten rød topplue som forsvant bak husveggen, Nissejenta! Ha! Det var sikkert hun som hadde hengt bjellene på hornene til kuene, den lurejenta!

I kalenderen hjemme fikk Louis en liten krystall, den hengte han i vinduet sitt og når det kom lys på den, så reflekterte den lyset i alle regnbuens farger rundt om i rommet hans. Så var den dagen over og i morgen var det klart for fest på låven....

Louis våknet av et stort brak. En stort snøras dundret ned fra taket og falt ned på bakken. Louis satte seg forskrekket opp i sengen kikket ut av vinduet og der lå det en stor snøhaug rett utenfor vinduet. Nå er det bare åtte dager til julaften og Louis gleder seg veldig mye. Nå har han juleferie allerede, så han skal få være hos Leif og Berit imens Mamma og Pappa er på jobb. Pappa kjører ham bort til gården før han skal på jobb, det er så kaldt inni bilen at det kommer frostrøyk ut av munnen deres. Bilen hoster og harket mens den sliter seg frem på den isete veien. Så er de fremme på gården, Louis hopper ut, vinker til Pappa og løper avgårde.
Leif og Berit sitter fortsatt og spiser frokost på kjøkkenet i det Louis kommer ramlende inn på kjøkkenet. I dag var det Berit som tok fjøsstellet, for Leif måtte ut i skogen og hente noen gamle trær som de skulle hogge opp til ved.
Louis valgte å bli igjen på gården med Berit, for da kunne han kanske møte Nissejenta igjen.
De begynte med kuene. Louis holdt døren oppe for kuene i det de sakte gikk inn i fjøset, klare for melking. Kuene rautet og gikk sakte og stillte seg på de faste plassene sine.  Berit kom med en klut og varmt van og vasket jurene og spenene på kuene, mens Louis delte ut kraftfôr og høy som kuene fikk spise samtidig som de ble melket.

Etter melkingen slapp de kuene ut på jordet igjen og så var det sauene sin tur. Sauene kom løpende med en gang de hørte lyden  av kraftfôret i bøtta. De trengte seg frem og dyttet hverandre for å komme først til maten. Det var godt at de hadde så mye ull slik at de holdt seg varme på vinteren. Etter sauene var det kattenes tur.
De fikk kattemat i en stor skål, for det var mange katter hos Berit og Leif, og så fikk de et fat med fersk kumelk.
Hønene var virkelig oppspilt den morgenen. Hanen gol og hønene kaklet og løp rundt og rundt og ristet på hodene.
Louis hentet en boks med høne mat og noen eplebiter og harde brødskalker som han hadde tatt med fra kjøkkenet og gikk inn til hønene. De kikket rart på ham og kaklet i munnen på hverandre, som om de ville fortelle ham noe alle sammen. Berit gav hønenene rent vann og da var de klare til å samle inn eggene og Berit hadde kurven klar. Hun stakk hånden inn i et av kassene og hentet ut noen egg.
- Men i alle dager, utbrøt hun forbauset. For egget hun holdt i hånden var ikke et vanlig egg, det var et vakkert egg som var dekorert i et unikt mønster. Berit hentet ut et til egg fra en annen kasse og det var også dekorert i fine farger.
Berit og Louis hentet alle eggene og la de i kurven og absolutt alle eggene var dekorert og malt i flotte farger og mønstere.
Det hele var veldig rart og veldig spennende. 
- Her er det noen som tuller med oss, sa Berit og kikket på et av eggene. - Ja, for hønene har jo ikke gjort dette, det er jeg helt sikker på, sa hun og la egget ned i kurven igjen.
- Hvem tror du har gjort det da? spurte Louis.
- Jeg tror det kan være vår egen lille Fjøsnisse, sa Berit. Han liker nemlig å tulle litt med oss hvis han føler seg litt glemt.
Fjøsnissen ja, tenkte Louis.  Hvor mange nisser finnes det her på gården mon tro?
- Jeg må gå nå, sa Louis og løp ut fra fjøset og opp på låven.

Og der satt Nissejenta på en bjelke opp under taket og dinglet med beina, akkurat som han trodde.
- Likte du eggene?, spurte Nissejenta og tvinnet den ene fletten mellom fingertuppene.
- Var det deg?
- Nei, jeg vært opptatt med andre ting jeg! svarte hun snusfornuftig og hoppet ned i høyet.
- Hvem var det da? spurte Louis,
- Ha! Det kommer jeg ikke til å fortelle, lo Nissejenta og kastet en stor høydott opp i luften. 
Så lekte de gjemsel til de ikke orket mer. Berit ropte fra huset, det var tid for formiddagsmat så Louis måtte gå. Nissejenta tok på seg treskoene og fulgte ham ut, før hun forsvant rundt hjørnet på låven.
Etter at han hadde spist, løp han opp på låven igjen, men det var helt tomt, det var ingen der. Ingen Nissejente!
Så han satte seg på en halmball og ventet, men hun var borte. Hønene var stille nå som eggene var blitt hentet og nå hørtes bare et og annet mjau fra en av gårdskattene eller breking fra en sau.
Louis ventet helt til Pappa kom og hentet ham. Han la karamellen han hadde tenkt å gi til Nissejenta på en halmball, så ropte han ha det i tilfelle hun kunne høre ham.
Pappa lurte på hvem han ropte til, bare en katt, svarte Louis da.
Louis fikk pakke opp kalenderen med en gang han kom hjem. Han lette etter en pakke med et ett-tall og et seks-tall. Han fant den tilslutt. Det var et julekort med et frimerke på. Nå måtte han bare finne noen å sende det til.....!

I dag er det 15 desember og Pappa har lovet at de skal ut og finne et juletre sammen. De har fått lov til å finne seg et lite tre i skogen til bonden Leif. Men før de går må de spise frokost.  Mamma er ikke hjemme, for hun måtte dra tidlig inn til byen fordi hun hadde en avtale hos tannlegen. Pappa lager havregrøt med eplebiter og kanel, for det er nemlig Louis sin favoritt.
Louis synes det er hyggelig å ha litt tid med bare han og Pappa og i dag gledet han seg spesielt fordi de skulle ut i skogen og finne et juletre sammen. Så etter frokosten var spist opp og oppvasken tatt, så gjorde de seg klare til å gå ut.
Ute var det hvitt, alt var hvitt, himmelen, snøen, trærne, luften, det var så lyst at de ble blendet av det.
Men øynene deres vente seg til det etter en liten stund. Heldigvis!
Pappa hentet fram kjelken fra boden og den store øksen som bare voksne fikk holde i, så var det på vei.
Louis fikk lov til å sitte på kjelken, mens Pappa dro ham over snøen. De etterlot seg to tynne striper i snøen der kjelken skled framover den harde knasende snøen.  Snøen knirket under støvlene til Pappa der han pløyde seg vei fremover.
Louis holdt seg fast i kjelken med den ene hånden og holdt på øksen med den andre hånden.

Så kom de fram til skogen og nå var det ikke like lett å kjøre kjelke over små knauser og veltede trær og stubber og steiner, så Louis gikk av og så satte de fra seg kjelken mot et stort furutre.
Pappa tok øksen i den ene hånden og Louis i den andre og så gikk de innover skogen.
- Leif fortalte meg at de skulle være noen fine trær litt lenger inn, fortalte Pappa.
Det var så vakkert i skogen nå før jul. De kunne se mange spor fra forskjellige dyr i snøen, mus, hare, rev, fugler og rådyr. En Nøtteskrike fløy forbi og satte seg i toppen av en gran og de så en liten mus som pilte over snøen på raske ben og smatt ned i et lite hull. Litt lenger bort hørte de en hakkespett som arbeidet flittig på en stort bjørk.

De kom til en lysning i skogen og der sto det et par små graner, men de var ikke så fine allikevel når de kom nærmere. En var helt skjev og den andre manglet mange grener bak, så de gikk videre og fortsatte å lete.
De gikk langt, så langt at Louis ble redd for at de ikke skulle orke å gå hele veien hjem. Nå begynte de å bli litt  sultne av all letingen, men heldigvis hadde Pappa laget matpakker som han hadde med seg i sekken sin.
De børstet av snøen på en trestamme som lå veltet mitt i skogen, antakelig etter en storm eller en sterk vind, så satte de seg ned med hver sin skive med hjemmebakt brød med tykke skiver gulost som Berit hadde laget til dem.
Men Pappa var så smart og snill, for opp av sekken trakk han en termos med rykende varm kakao og to turkopper.
Pappa helte opp kakao til begge to og den var så varm at det steg damp fra den. Louis puttet en liten snøklump i kakaoen for at den skulle bli kald litt fortere.
- Nå koser vi oss skikkelig, sa Louis og smakte forsiktig på den varme sjokolade drikken.
- Ja det gjør vi gutten min, du og jeg på tur, dette er må vi jammen gjøre oftere, sa Pappa.-Ja det var Louis helt enig i.

Etter at matpakken var spist opp og kakaoen drukket opp, så reiste de seg opp og børstet snøen av baken.
Da så Louis noe bevege seg bak et tre, noe rødt, noe lite, Nissejenta!
Han skulle akkurat til å rope på henne da han så at hun gjorde tegn til at han ikke skulle si noe. Istedenfor pekte hun ut hvilken rettning de skulle gå.
- Jeg tror vi skal gå denne veien, sa Louis og gikk i den rettningen som Nissejenta hadde pekt ut for ham. Pappa fulgte etter og så gikk de en liten stund i den samme rettningen helt til Louis så Nissejenta på ny og da vinket hun at han skulle følge etter henne. Men det var bare Louis  som så henne og slik fortsatte de fremover i skogen.
Nå var det blitt nesten helt mørkt  og nå ville Pappa snu, så de ikke skulle kommer så sent hjem til middagen.
Men Nissejenta vinket ivrig om at de måtte gå litt til, så Louis overtalte Pappa at de måtte gå litt til og at hvis de ikke fant noe da så kunne de gå hjem, og det gikk heldigvis Pappa med på. Noen minutter senere så Louis hvorfor Nissejenta så gjerne ville ha ham med litt lenger, for der et stykke fra dem sto et lite juletre og lyste opp i mørket.
Pappa så på Louis og Louis så tilbake på Pappa, og han mistenkte at det kanskje var Nissejenta som hadde ordnet dette.
- Kom Pappa, der er juletreet vårt, sa Louis og løp i forveien.
Men da de kom fram så var lysene borte og der sto et helt perfekt lite juletre og ventet på dem. Pappa så veldig forvirret ut, som om han ikke helt forsto hva som hadde skjedd med lysene, men Louis kunne jo ikke fortelle ham om Nissejenta.
Så de hugget treet ned og gikk tilbake og det tok ikke så lang tid å gå hjem, for nå lette de ikke etter et tre, de hadde jo et  som var helt perfekt.  Vel hjemme spiste de en deilig varm middag og leste julefortelling forran peisen.
I julekalenderen fikk han en en to karameller. Han skulle gi den ene til Nissejenta i morgen, den andre spiste han selv!