Hva synes du om den nye hjemmesiden min?

Hei allihopa!

Nå har det gått langt og lengre enn langt siden sist det kom en post fra meg. 
Det har vært travle dager, sene kvelder og tidlige morgener.
Barna har blitt store. De prater og krangler, ler og gråter og deler ut både kyss og klemmer.

Slikt som en mamma setter pris på!

Sommer har blitt høst. Høst har blitt vinter og julen er ryddet vekk. Men isen ligger fortsatt kald og tvinger
tilfeldige passerende å danse breakdance på glatta! Lite kult!

Jeg har blitt utdannet Mediedesigner, dvs Grafisk Designer ++.
Jeg har fått kjæreste også - av den gode sorten. En slik som skifter bleier på barn som ikke er hans egne.
Som lager mat og vasker opp. Som fikser bilen hvis det er noe galt og som er handy med det meste.
En sånn kjæreste som kommer med roser uten at han har gjort noe galt og som lar meg sove ut på morgenen
når jeg er sliten. En sånn kjæreste som man aldri gir opp på!

Men, jeg har også startet opp et firma med denne fine kjæresten. Det er det jeg vil vise dere.



 

Her er et bilde fra forsiden. Men det hadde vært AWESOME om dere vil gå inn på siden og se selv hva dere synes :)

Klikk her for FACEBOOK  siden og her for å komme direkte til hjemmesiden Coffee&Milk. 

Hvis dere er så greie å liker siden på Facebook har vi også en liten overaskelse som trer i kraft når vi har fått 111 likes.
Da vil vi velge en tilfeldig person som vil få en overaskelse i posten, så her er det bare å like i vei!

Hvis dere er interessert i grafisk design eller ønsker visuell inspirasjon så følg med på "NewsFlash" på Coffeeandmilk.no!

Ha en fin dag allesammen!

Mvh Veronica Poer

 

Louis og Nissejenta 24 desember (adventsfortelling)

Nå tennes tusen julelys, 
det stråler rundt var jord
og himlens stjerner blinker ned 
til liten og til stor

Og over by og land i kveld 
går julens glade bud
om han som fødtes i en stall, 
vår Frelser og vår Gud

Du stjerne over Betlehem, 
send dine stråler ned,
og minn oss om at julens bud 
er kjærlighet og fred

Til hvert et fattig hjerte send 
et lysstreif ifra sky
så finner det den rette vei, 
og det blir jul på ny

 

Louis satte seg opp i sengen, han var lysvåken. Julaften! I dag er det julaften. Han hoppet ut av sengen med et byks. Fort på med sokker og genser over pysjamasen. Han listet seg på tærne ut i gangen. Huset var helt stille, det var bare Louis som var våken. Huset luktet av gran og pepperkaker og grønnsåpe. Louis kjente at hele kroppen hans var fyllt med glede, han klarte ikke å la være å smile der han listet seg på tipp tå inn i stuen. Hele huset var mørkt, men midt i stuen sto juletreet og lyste opp. Louis så på juletreet, det var det vakreste treet han noen gang hadde sett.
Etter at han hadde lagt seg så hadde Mamma og Pappa og kanskje litt Mormor, dekorert resten av juletreet og satt på alle lysene og under juletreet lå alle gavene. Oi så mange gaver det var. Louis ble helt blendet av det vakre treet.

Louis listet seg bort til treet og plukket opp en gave. Han måtte være musestille så ikke Mamma og Pappa skulle høre ham, for det var jo egentlig ikke lov til å smugkikke på gavene og kjenne og riste på dem. Men Louis syntes det var alt for spennende til  å kunne la være. Han kjente forsiktig på gaven. Den var myk, hva kunne det være? 
Han la den ned, plukket opp en annen. Den var liten og tung.  Han kjente på en annen gave, den var ikke like stor, men den var mye tyngre. Han så på lappen og jammen sto det Louis sitt navn på den. 
Louis gikk rundt hele treet og kjente på pakkene. Ristet og klemte og leste på lappene. Dette var så spennende. 
Mamma og Pappa lå fortsatt i sengen, så Louis snek seg inn til på soverommet og krøp inn under dynen i midten og der sovnet han.

Han våknet igjen senere og da var det blitt helt lyst ute. Fuglene kvitret og lekte i snøen. Det var nesten som om hele verden var glad i dag følte Louis. Han tok på seg tøflene sine og tuslet ned på kjøkkenet. Der sto Mormor med varm solbærtoddy klar og ferske rundstykker med et tykt lag hjemmelaget bjørnebær syltetøy på. Louis spiste seg god og mett. Så løp han opp på rommet sitt og fant fram krystallen som han hadde fått i kalenderen. Den skulle Nissejenta få, og en bok med fine bilder i. Louis hentet frem julepapir og saks og teip og bar alt sammen opp på rommet. 
Forsiktig pakket han inn gavene også penneholderen til Mamma. Det var ikke lett å holde på papiret og sette på teip samtidig, men han klarte det tilslutt. Når han var ferdig la han alle tingene tilbake igjen. Men hvordan skulle han få gitt det til Nissejenta? Da kom han på noe lurt  og mens de voksne var opptatt av å forberede julematen så listet han seg ut og med gavene gjemt under genseren snek han seg bort i skogen og la gavene under det fine juletreet de hadde sett i går. Han hadde tegnet et bilde av Nissejenta på papiret sånn at hun skulle skjønne at det var til henne.

Før han gikk ropte han ut i skogen at det var en gave til Nissejenta under treet, kanskje hun hørte ham?
Julaften var bare for å kose seg så Louis bare slappet av og satt på kjøkkenet og så på mens de voksne laget julematen. Til formiddagsmat spiste de riskrem med rød saus og tror du ikke Mormor fikk mandelen. Louis ble litt skuffet, men Mormor ville så gjerne dele marsipangrisen sin med ham, så da gjorde det ikke noe at han ikke fikk mandelen allikevel. 
Nå begynte det å bli mørkt ute og det var snart tid for middag. Og etter middag skulle de åpne presanger. Louis gledet seg sånn at han nesten ikke orket å spise. Men det gjorde han. Mamma hadde dekket så vakkert på med levende lys og siden de var jul så fikk Louis også lov til å drikke saft fra vinglass. Han var veldig  forsiktig sånn at han ikke veltet det.  Etter middagen var de gode og mette, tilogmed så mette at de ikke orket dessert som var mandelpudding med karamellsaus. Så de satte seg ned i stuen rundt juletreet, men før de åpnet presanger så sang de noen julesanger.

Det var mange fine gaver under treet og sakte men sikkert ble de pakket opp, én etter én. Louis fikk så mye fint. Nye skøyter, en ny sekk, en hel boks med lego, en tegnebok og en bok og bokstaver og tall. Mamma ble så glad for penneholderen at hun måtte tørke en tåre. Men Louis hadde ennå en liten gave å åpne opp. Den aller siste pakken i kalenderen. Han åpnet opp og der fikk han en liten bok. Den var ikke stor, akkurat stor for en gutt som er fem år. Det var bilde av en pingvin utenpå og den var for å skrive ned bokstaver eller tegne ting og hvis Louis hadde lyst så kunne Mamma og Pappa hjelpe ham å skrive ned fine ting som hadde skjedd som Louis ville huske på når han ble større.

Det hadde vært en vakker dag. Varmen fra den sprakende peisen gjorde Louis rød i kinnene. Han lå i soffaen med hodet i fanget til Mamma. Han stirret inn i peisen og så på flammene som danset frem og tilbake. Og så var dagen over og Louis sovnet med hodet på fanget til Mamma og med et smil rundt munnen. 
Og inni skogen et sted satt en liten Nissejente og smilte av hele hjertet for den fine gaven hun hadde fått av en veldig spesiell og snill liten gutt som het Louis...

Louis og Nissejenta 23 desember (adventsfortelling)

Lillejulaften allerede. I morgen er det julaften, tenk på det. Louis satt og spiste frokost. Mormor skulle komme ikveld og det gledet han seg til. Tenk så koslig det skulle bli i morgen. Ute var det veldig kaldt, tilogmed fuglene hadde funnet seg et lunt sted å sitte. Pappa var fortsatt ikke helt frisk, men bedre i dag enn han var i går. Louis var sikker på at det var p.g.a aloe-vera salven og doktoregenskapene hans. Pappa satt i stuen og leste avisen under et pledd, han hostet og nøs. Louis syntes synd på Pappa, det er ikke gøy å være syk. Men det ser ganske gøy å brekke noe, ikke det at Louis trodde at det var gøy med selve brekkingen, men han hadde alltid hatt lyst til å være på sykehuset og bli undersøkt og ta røntgenbilder og få gips. Storesøsteren til Kristine i barnehagen hadde gips på armen en dag og da hadde alle vennene hennes skrevet fine små hilsener på gipsen hennes. Det hadde Louis også lyst til å ha, gips på armen altså og kanskje gips på beinet for da fikk man gå på krykker og det hadde Louis veldig lyst til.

Hele dagen ventet Louis på at Mormor skulle komme, han spurte Mamma hele tiden hva klokken var, men tiden bare sneglet seg fremover. Da tenkte Louis på at den beste måten for å få tiden til å gå fort på er å finne på noe morsomt. Så han tok på yttertøyet og gikk ut i boden for å legge siste finpussen på penneholderen han skulle gi til  Mamma, han måtte bare pusse den litt til så kunne han pakke den inn. Den var veldig fin syntes Louis, han var stolt av hva han hadde fått til og nesten helt uten hjelp!
Louis pusset og pusset helt til han ble helt vissen i armen. Da satte han seg ned og lekte litt med musene. De kjente ham sikkert igjen, for nå pep de ikke når han løftet dem opp og de kikket alltid på ham med de små svarte øynene sine.
- Tenk så stor jeg er da og dere er så bittesmå. Jeg er jo nesten nesten som en kjempe jo, hvisket Louis til musene.
Da hørte han noen som fniste bak ham. Det kunne ikke være noen annen enn Nissejenta.

Hun kom bort og satte seg ved siden av ham på gulvet. Hun hadde satt den tomme kakebokse oppå vedhaugen.
Nissejenta satt helt stille og plutselig så Louis at hun var veldig lei seg. Hun stirret i gulvet med øynene fulle av tårer.
Åh Louis ble lei seg når han så at hun var lei seg. Han tok hånden hennes i sin.
- Hvorfor er du lei deg?
- Åh. Det er ikke så farlig, snufset Nissejenta og tørket fort bort en tåre som trillet nedover kinnet.
- Jo, si det da, jeg liker ikke at du er lei deg, svarte Louis.
- Vel, jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne være vennen din hele tiden, men det går ikke. For du er jo et menneske og jeg er en nisse  og du kan ikke bli med hjem til meg og jeg kan ikke bli med inn til deg. Nissejenta gjemte ansiktet i hendene sine  og gråt.
Louis kjente at han nesten ville gråte han også. Men isteden strøk han Nissejenta på skulderen.
- Hva hvis vi leker på et hemmelig sted sammen istedenfor? Pappa har lovet å bygge en trehytte til meg i skogen til våren og det kan jo bli vår trehytte sammen. Louis smilte.
- Mener du det? Nissejenta sluttet å gråte og så på Louis med store blanke øyne.
- Ja selvfølgelig, Vi kan jo ha hemmelige kakebokser med deilige ting å spise og tepper når det blir kaldt og så kan du lære meg om nisseleker og jeg kan lære deg mine leker!
Nissejenta ble så glad at hun kastet seg om halsen på Louis og gav ham en stor klem. Så lo de begge to og planla alt det morsomme de kunne finne på sammen i den nye trehytten som Pappa skulle bygge når snøen begynte å smelte.

 

Louis fulgte Nissejenta et lite stykke innover i skogen, men bare så langt at han fortsatt kunne se huset. Plutselig så de noe som lyste opp innimellom de snøkledde grantrærne. Et juletre, midt i skogen. Så vakkert det var, Louis så på det med forundring, hvem hadde gjort dette? Han så på Nissejenta og hun så lurt på ham før hun løp avgårde og forsvant inn mellom trærne og ble borte i mørket. Louis gikk hjem igjen og det var akkurat i tide for å ønske Mormor velkommen.

Etter at de hadde spist middag og Mormor hadde fortalt om den lange reisen og om hvordan tåget hadde vært forsinket og at hun hadde spist 4 kokkosboller mens hun ventet, for kokkosboller var det beste Mormor visste, så hentet Pappa boksen med juletrepynt og så fikk Louis hjelpe til å dekorere juletreet, men så måtte han legge seg for i morgen var det julaften og Mamma og Pappa måtte ordne litt ting som ikke Louis fikk lov til å se.
Han pakket opp kalenderen sin og der var det en liten teddybjørn som var en refleks som han kunne klistre på noe, den var veldig fin.
Louis lå i sengen sin og fikk ikke sove for han hadde sommerfugler i magen  og han kunne høre hvordan Mamma og Pappa hvisket i stuen og han hørte at de ordnet og romsterte. Tilslutt sovnet Louis med et smil om munnen... lillejulaften var nesten over!

 

Louis og Nissejenta 22 desember (adventsfortelling)

Nå var det bare tre dager til jul og Pappa var fortsatt syk. Stakkars Pappa. Louis syntes fryktelig synd på ham. Det var ikke ofte Pappa ble syk, men når han først ble syk så ble han veldig syk. Louis satt ute i snøen. Han måtte ha seg en liten pause. Han hadde nemlig fått en jobb av Mamma, å måke plassen ute. Den var ikke så kjempe stor egentlig, men det var noe helt annet når man måtte måke den. Mamma kom ut på trappen. Hun hadde på seg klærne sine, så det så ut som om hun skulle avgårde.
- Hvor skal du?, spurte Louis
- Jeg må bort til Annesofie en liten tur, jeg skal bare hente noe, sa Mamma og smilte lurt. Annesofie var bestevennen til Mamma og bodde bare noen minutter ned i veien. Mamma lurte på om det var greit for Louis at hun gikk avgårde litt, Pappa var hjemme hvis han lurte på noe og hun skulle ikke bli lenge. Men akkurat det siste visste Louis at Mamma ikke kunne love, for nesten hver eneste gang Mamma hadde vært på besøk hos Annesofie så brukte hun dobbelt så lang tid som det hun sa hun skulle. Gikk det virkelig ann å ha så mye å snakke om?

Det var helt greit for Louis at Mamma dro avgårde litt, da kunne han jo måle alt sammen imens hun var borte og da ville hun bli så glad og overrasket når hun kom tilbake. Så fort Mamma var kommet seg rundt svingen og ikke var i syne lenger satte han igang å måke for fullt. Han ble svett nesten med en gang, det var ikke like lett som det så ut som når Pappa måket. Han smatt inn i gangen og hentet kakeboksen han hadde gjemt bak jakkene. Han tok den med seg ut og satte den på en krakk han hentet fra inni boden. Han puttet en karamell i munnen og fortsatte å måke. Det var mye lettere å jobbe når man hadde noe godt å spise på samtidig.

Louis måkte og måkte og det virket som om han aldri skulle rekke alt før Mamma kom hjem. Men da hørte han en stemme bak seg.
- Trenger du hjelp eller? Det var Nissejenta. Louis ble så glad at han hoppet opp i luften.  Louis fortalte at han hadde tenkt til å måke alt sammen før Mamma kom tilbake. Nissejenta nikket og kikket så bort på kakeboksen oppå krakken.
- Hva er det oppi der da? spure hun lurt.
- Åh, det er noe jeg hadde tenkt til å gi deg det. For jeg visste ikke om dere pleide  å lage sånne ting før jul skjønner du. Han tok av vottene sine og åpnet forsiktig opp lokket. Det luktet så deilig av boksen. Nissejenta tok en kokkosmakron og luktet forsiktig på den. Louis forsikret henne om at det var godt. Hun så på ham med et tvilende blikk, så tok hun en bitteliten bitt av kokkosmakronen. Hun sa ingenting. Så tok hun en til bit, en litt større bit. Så begynte hun å le, hun lo til hun holdt seg på magen og da begynte Louis også å le, ikke fordi han visste hva det var som var så morsomt, men fordi hun så så morsom ut når hun lo.
-Åh, dette var jammen godt, lo Nissejenta. Har mammaen din laget disse helt selv?
- Ja det har hun, svarte Louis stolt. - Helt selv!
- Da er du heldig som har en så flink mamma, sa Nissejenta og puttet en karamell i munnen. Louis fortalte at hun kunne få alt som var i kakeboksen, men han måtte nok få kakeboksen tilbake for ellers ville nok Mamma bli litt sint, for det var en gammelkakeboks som var fra oldemor.

 

Sammen måket de hele plassen og tilogmed en sti frem til fuglebrettet. Nissejenta var veldig flink til å måke. Tilsutt var de ferdige. Det var en mild dag i dag og snøen var blitt kram så derfor var det ekstra tung å måke, men siden snøen var kram var det mye lettere å lage snøballer. Så sammen laget de en kjempe fin snølykt og nå var det allerede blitt litt mørkt ute. Louis hentet et lys i skuffen i gangen og satte det inni snølykten. Det var så vakket å se lyset gjennom de små glippene mellom snøballene. Louis og Nissejenta satte seg pladask ned i den stor snøhaug og spiste hver sin pepperkake. Men da hørte de plutselig at det kom noen nede i veien. Tenk hvis det var Mamma?
Louis løp bort til krakken og hentet kakeboksen og gav den til Nissejenta.
- Her ta denne, men kom tilbake med boksen senere da, sa Louis og gav tegn til at hun måtte forte seg avgårde. Nissejenta forsvant bak huset akkurat i det Mamma svingte inn til huset.

Mamma ble kjempe glad og ikke minst overrasket over at Louis hadde klart å måke hele plassen helt alene på den tiden hun var borte. Hun gav Louis én stor og én liten penge. Dem puttet han i sparegrisen sin. Før han la seg åpnet han kalenderen. Inni pakken var det en kjøleskapsmagnet som så ut som en isbjørn. Louis løp rett bort å satte den på kjøleskapet. I morgen er det lille julaften og Mamma måtte pakke inn gaver så nå var det på tiden for Louis å legge seg.

Louis og Nissejenta 21 desember (adventsfortelling)

3 dager til jul, jammen gikk desember fort. Louis spratt ut av sengen og løp bort til vinduet. Ute hadde det snødd hele natten og nå var snøen så høy at det rakk nesten opp til vinduskarmen. Mamma sto på kjøkkenet og kokte karameller. Det luktet deilig i hele huset, deilig søtt og litt som jul syntes Louis. De hadde tatt juletreet inn i stuen slik at det kunne få venne seg til litt varmere luft. For hvis man tok juletreet rett inn uten å tine det litt så ville det drysse noe forferdelig.

Louis gledet seg sånn til de skulle pynte treet, det ville bli det fineste juletreet i hele bygden, det var han sikker på.
Men hvor var Pappa? Louis lette i nesten hele huset helt til han fant Pappa på soverommet hans. Det var ikke lett å se ham fordi han lå sammenkrøllet under dynen og med en pute over hodet. Pappa var blitt syk. Åh, det var skikkelig dumt, syntes Louis. Hvem skulle måke veien og bære inn ved og ikke minst, hvordan skulle han nå få gjort ferdig penneholderen til Mamma hvis Pappa var syk?

Louis visste at han måtte få Pappa frisk igjen. Han marsjerte med bestemte skritt ned på badet og fant frem medisinvesken under vasken. Han tok med hele opp på rommet. Han la allt han trengte på sengen. Én rull med bandasje, ett termometer for å måle feberen. Ett plaster og aloe vera salve. Nå skulle Pappa bli frisk. Men først måtte Louis finne ut hva som feilet Pappa. Louis var veldig alvorlig når han spurte Pappa om hvor han hadde vondt og om hvordan han følte seg.

Pappas stemme var hes og raspete og han hostet stadig vekk. Og nøs gjorde han hele tiden, dessuten var han kald og skjelven og hadde vondt i hodet. Louis konkluderte med at dette var et tilfelle av meget alvorlig forkjølelse og feber, så han ba Pappa åpne opp munnen og så satte han inn termometeret under tungen til Pappa. Når termometeret pep tok Louis den ut og leste opp tallene.
- 39,4, sa Louis alvorlig og så spørrende bort på Pappa. Pappa bare sukket og dro teppet lenger opp under haken.
Louis syntes Pappa var en flink pasient. Han gråt ikke noen ting og bare hørte på alt Louis sa.
- Jeg tror kanskje vi må opparere, sa Louis.
- Mener du operere? , svarte Pappa.
- Nei jeg mener opparere, sa Louis bestemt. - Men egentlig når jeg tenker meg om så tror jeg at vi lar være, men bandasje må du få.
Louis tok en liten klatt med aloe vera og smurte inn Pappas panne med den. Sånn, og så litt bandasje rundt hodet så blir du kvitt denne hodepinen din. Jammen var Louis en flink doktor. De trengte ikke plasteret, så det la Louis tilbake i vesken. Louis fortalte Pappa at han kunne betale i pepperkaker senere når han var blitt frisk og det syntes Pappa også var en god idé.

 




 

Louis gikk ned til Mamma. Hun hadde laget et helt brett med små deilige myke karameller. Louis fikk lov til å smake på en. Han tok av papiret og puttet den i munnen. Åh, den var så god, Mamma lagde verdens beste fløtekarameller. Han lot den smelte i munnen. Nå var det ordentlig jul. De hadde vært så flinke. De hadde laget pepperkaker og krumkaker og peppernøtter og kokkosmakroner og boller og kanelsnurrer, Louis ble nesten svimmel av å tenke på alle de gode tingene de hadde laget. Da kom han til å tenke på Nissejenta. Hadde hun en Mamma som bakte kanelsnurrer og fløtekarameller?
Louis bestemte seg for å dele litt med Nissejenta. Så han fortalte Mamma at Pappa hadde bedt om å få en kopp med varm urte-té. Det var ikke helt sant, men Louis visste at Pappa ville nok blitt glad allikevel. Så mens Mamma var oppe hos Pappa med urte-teen, så fortet Louis seg å ta litt av alt sammen og putte det i en liten kakeboks. Han løp ut å gjemte den bak jakkene i gangen og så satte han seg tilbake på kjøkkenet og tittet ut av vinduet. Det begynte å bli lite frø på fuglebrettet så det var nok på tide å fylle på litt.
Mamma kom ned igjen.
- Ha, den feberen har gjort Pappaen din litt tullete tror jeg, lo hun. - Nå kom jeg opp med teen han ba om og så kunne han ikke engang huske at han hadde spurt om té!
- Ja det må nok være den feberen, sa Louis alvorlig. Men inni seg lo han litt av rampestrekene sine.

Louis åpnet kalenderen litt senere på kvelden og inni pakke nummer 21, fikk han en liten bil. En liten grønn boble-bil, akkurat lik som den Pappa hadde hatt da han traff Mamma. Louis ble veldig glad for den bilen og satte den på hyllen ved siden av de andre lekebilene sine. Så var dagen over og nå var det på tide å sove for alle sammen.

 




Louis og Nissejenta 20 desember (adventsfortelling)

Oi. 20  Desember allerede. Nå var det bare 4 dager til julaften. Louis gledet seg sånn. I dag sov han lenge. Det var allerede blitt helt lyst ute når han våknet med et stort gjesp. Mamma og Pappa hadde stått opp for lenge siden og hadde satt igang med julerengjøringen. Hvert år måtte de vaske hele huset. Det syntes Louis var slitsomt og kjedelig, men det var gøy når de var ferdig, for da satte de seg ned i stuen alle tre og så på julefilm med Donald Duck.

Louis var jo en del av familien så han måtte også hjelpe til. Etter at han hadde spist en deilig frokost satte han igang. Hans oppgave var å tørke støv. Fysj a meg så mye støv det var overalt. Oppå tv´en. Bak soffaen. Under kommoden. På alle bøkene i bokhyllen...det tok visst aldri slutt. Det føltes ut som de hadde ryddet og vasket i en hel evighet da Mamma og Pappa annonserte at de endelig var ferdige og nå skulle de kose seg med litt deilig sjokolade.

Louis spiste hele syv biter med sjokolade før han hadde fått nok. Mamma trodde kanskje han hadde spist mer, men han hadde gjemt unna tre biter til Nissejenta og de lå i lommen hans, så han måtte forte seg ut med de før de smeltet og etterlot en stor brun sjokoladeflekk på lommen hans. Louis hoppet ned fra stolen og gikk ut i gangen og raskt som et lyn fikk han på seg yttertøyet og forsvant ut døren. Louis visste ikke om Nissejenta ville komme på besøk i dag, men han tenkte at hvis han la det på et lurt sted i boden hvor ikke musene kunne få tak i de, så ville hun nok finne det neste gang hun kom.

Men når Louis åpnet døren til boden fikk han seg en overaskelse. Det var hun jo, Nissejenta. Hun satt med en mus i hånden og en som krabbet oppover armen hennes.
- ååh, musen kiler sånn, lo hun og fanget den ene musen som var på vei inn under genseren hennes.
- Får jeg holde en? spurte Louis. - Ja det kan du vel, men ikke hold de så hardt, for da blir de redde og da kan de bite, svarte Nissejenta.
- Nei det skal jeg ikke, sa Louis og plukket forsiktig opp en liten grå mus med rosa snute. Den satt i hånden hans og sniffet ut i luften. Luktet på hånden hans og det kilte når den gikk bortover med de små klørne sine. Louis lo.

De lekte lenge med musene og Nissejenta spiste opp all sjokoladen som Louis gav henne. Plutselig hørte Louis at det var noen utenfor. Han skyndet seg å sette musen ned i musereiret. Det var noen som lusket utenfor. Louis og Nissejenta satt helt stille, musestille, akkurat som musene.
Sakte så de at døren ble åpnet. Nissejenta tok tak i en planke og listet seg sakte bort til døren og stillte seg bak en stor eske. Louis krøp inn bak vedhaugen. Han var redd. Tenk om det var en tyv. Han turte ikke tenke mer på det, så skummelt var det.  Døren åpnet seg ennå mer, den knirket. En liten tynn mann kikket inn. Han hadde svarte klær på seg og en sekk i hånden. Sekken var tom. Han kikket inn i boden. - Her var det mørkt a gitt, hvisket han til seg selv og strakk inn hånden for å se om han kunne finne lysbryteren. Men da skrek han til og dro hånden til deg. Og akkurat i det han dro hånden til seg sa det "klank" og han skrek en gang til og denne gangen ennå høyre. Han holdt seg på hodet og sa mange stygge ord. Nissejenta bet ham og så klasket hun til ham i hodet med en planke. Tyven snublet ut døren og løp det forteste han kunne ut av porten og nedover veien mens han jamret og skrek.

Da kom Pappa løpende i bare tøfflene for å se hva i alle dager det var som foregikk her. Louis krabbet frem fra bak vedhaugen. Han gråt litt. Men bare fordi han var litt redd og fordi han var så glad for at Nissejenta jaget bort tyven.
Pappa løftet opp Louis og bar ham inn i huset. Louis fortalte alt sammen til Mamma og Pappa, men ikke om Nissejenta. Han sa at det var han som hadde gjort det selv, alt sammen. Selv om han ikke likte å lure Mamma og Pappa så visste han at Nissejenta ikke ville at han skulle fortelle om henne. Mamma og Pappa kysset og klemte på Louis hele tiden og Pappa sa at hadde snakket med Politimesteren og det var noen andre naboer som også hadde sett tyven luske omkring.

Mamma og Pappa sa det var så stolte av Louis, men han var bare stolt av Nissejenta. Tenk å være så liten og så modig da! Louis skulle ønske at han var like modig som Nissejenta. Resten av kvelden bare koste de seg med pepperkaker og julefilm og deilig mat som Pappa hadde laget. Men før Louis skulle legge seg så åpnet han kalenderen og inni pakken fikk han en magisk ring. Den kunne skifte farge når man hadde den på. Den passet perfekt. Men Louis hadde ikke tenkt å beholde den selv, han hadde en plan...

 




Louis og Nissejenta 19 desember (adventsfortelling)

Oi, nå var det ikke mer enn fem dager til jul og  Mamma sa at hun var stresset. Pappa sa at det skulle gå bra, men Mamma var ikke enig. Nå hadde Mamma også ferie. Det syntes Louis var fint. I dag skulle de til byen for å handle julegaver. De skulle sitte på med Pappa inn til byen. Det snødde noe voldsomt ute. Pappa sa at det ikke var så lurt å kjøre ute i dette været, men da ble Mamma sint og sa at julegavene ville ikke handle seg inn av seg selv. Louis visste at når Mamma ble stresset så kunne hun bli litt sint, selv om hun ikke mente noe vondt med det. Men Pappa pleide bare å gi Mamma et kyss på munnen og klemme henne, for da kunne hun ikke kjefte på noen samtidig som hun kysset, Det syntes Louis var så lurt av Pappa.

Så selv om det snødde masse, så kjørte de avgårde, men de kunne ikke kjøre så fort for det var ikke lett å se i snøføyken. Endelig kom de frem, de hadde sikkert brukt dobbelt så lang tid som de pleide. Pappa slapp dem av inne i byen og så kjørte han på jobb.
Overalt hastet folk forbi med luene trukket godt ned i pannen eller med jakken holdt hardt rundt seg. De så en dame som hadde så mange poser at hun vinglet frem og tilbake bortover gaten. Det så litt morsomt ut, men Louis var ikke sikker på om det var greit å le av det, så han sa ingen ting. Mamma var nok ikke den eneste som var litt stresset. I noen butikker var køen helt ut av butikken. Louis kunne ikke forstå hvorfor alle måtte vente helt til de ble stresset før de kjøpte julegaver.




 

Mamma og Louis gikk i den ene butikken etter den andre. Louis ble sliten av all gåingen, så Mamma  kjøpte en stor kringle som de delte på en benk inne på kjøpesenteret. De skulle kjøpe en skjorte til Pappa og en ny kaffemaskin. Louis hadde fått litt penger av Mamma til å kjøpe noen julegaver. Han visste hva han skulle kjøpe til Pappa. En stor pose med hjemmelagde Peppernøtter som var noe av det beste Pappa visste. Det var noen torgkoner som sto og solgte det utenfor. Så mens Mamma fulgte med fra avstand gikk han bort og kjøpte den største posen Peppernøtter.

Så var det gaven til Mamma. Han var jo sammen med Mamma så det var ikke så lett å kjøpe det uten at hun ville merke det. De gikk inn i en stor klesbutikk og da så Louis sitt snitt og når Mamma var opptatt av å finne den rette fargen og størrelsen på skjorten til Pappa, så plukket han ut de fineste øredobbene han kunne finne og betalte for dem og fikk de pakket inn før Mamma oppdaget det.

Etter noen timer var Mamma ferdig, Louis var så sliten, det skulle bli godt å komme hjem. I tillegg til å måtte følge etter Mamma overalt, så måtte han hjelpe til å bære posene. Louis skulle virkelig ønske at Mamma ikke måtte kjøpe så mye greier.  
Vel hjemme spiste de middag og så var det tid for å sove, men først måtte Louis åpne kalenderen og der var det en knall grønn sprettball. Den skulle han leke med i morgen. Så sov Louis!

 




Louis og Nissejenta 18 desember (adventshistorie)

I dag er 18 desember og det er bare 6 dager til julaften. I dag skal det være nisse-fest på låven hos Leif og Berit.

Louis, Mamma og Pappa drar litt tidligere for å hjelpe til. Mamma har med seg mange flasker med hjemmelaget bringebær saft som hun laget i høst. Louis er spent, kanske han møter Nissejenta igjen, hun er så forferdelig tøysete med alle de rare tingene hun finner på, men kanskje det er sånn nisser er, tøysete altså.
De går over jordet bort til gården og pakker alle tingene sine på kjelken. Hvert år så har de nisse-fest hos Berit og Leif.
Alle fra bygda kommer og alle har med seg ett eller annet og det er alltid Fru Paulsen som har med seg premien som man får hvis man finner mandelen i grøten. Louis håper at han finner den i år.
Nå er de fremme og gården er så fin, og det er takket være Louis og Berit som har pyntet så fint. Fuglenekene og bjellene henger så pent og pynter opp gårdsplassen. Selv om det bare er ettermiddagen så har det begynt å bli mørkt ute og Leif har tent på faklene ute. Det er så fint med faklene i mørket for lyset står liksom aldri stille, det danser frem og tilbake og skaper en nesten magisk stemning. Nå begyner gjestene å komme, den ene etter den andre. Noen kommer gående, noen med spark og noen med ski og noen barn er så heldige å bli dratt på kjelke.
Leif var lur som lagde den store snøhaugen for det tok ikke lang tid før alle barna hoppet og baset i snøen og lekte og lo. De voksne sto og drakk gløgg og smakte på Berits deilige hveteboller som hun hadde bakt med Louis dagen før. 
Louis så etter Nissejenta. Han trodde han hadde sett en rød nisselue titte frem bak en gran, men da han gikk for å se så var det ingen der og nå var det jo flere av barna som også hadde på seg nisseluer, men de var ikke like fine som Nissejenta sin nisselue, for den var bare helt rød, den hadde ikke hvit dusk og hvit kant sånn som de andre. Louis snek seg opp på låven.
Berit hadde dekket opp langbordet med skåler og skjeer til de skulle spise grøt etterpå. Louis hørte at det raslet i høyet, det var sikkert en katt, men nei, frem hoppet Nissejenta. Louis ble så glad at han hadde lyst til å gjøre et byks.
- Der er du jo, jeg lette faktisk etter deg, sa Louis.
- Etter meg? spurte Nissejenta.
- Ja, svarte Louis. - Jeg vil jo leke med deg, men du gjemmer deg jo alltid. Louis hørtes lei seg ut.
- Nei nå har jeg aldri hørt på maken, freste Nissejenta sint. - Tror du det er lett å være nisse nå før jul eller? Hæ?
Nissejenta var ordentlig fornærmet.
- Jeg får jo nesten aldri tid til å leke, det er så mye å gjøre og Nissemamma og Nissepappa lar meg nesten aldri leke, det er i hvertfall ikke min skyld. Nissejenta satte seg i høyet med armene i kryss og stirret på ham med streng mine.
- Oi det visste jeg ikke, jeg trodde du kunne leke så mye du ville hele dagen jeg, sa Louis forbauset.
- Næhæhei, sa Nissejenta, tenk på alle dyrene i skogen som ikke har mat, da må vi nisser hjelpe dem og de barna som ikke får noen presanger, da må vi hjelpe dem også, det er ikke alltid lett å være en liten nissejente.
Nei det var Louis helt enig i. Nå hørtes det ut som om de skulle samle seg ute for å synge noen julesanger, så Louis sa hadet til Nissejenta og smatt ut låvedøren.
Ute sang de julesanger under stjernene og det var så vakkert. Etterpå var det tid for å spise grøt. Louis gledet seg for nå var han ordentlig sulten. Berit trillet gryten med grøt opp på låven i en trillebår full av høy. Alle sammen stilte seg i grøt-kø og en etter en så fikk de servert rykende varm risegrynsgrøt. Louis satte seg ved bordet med grøten sin og laget et stort smørøye og strødde masse sukker og kanel på. Han håpet at han ville få mandelen i år. De hadde en regel om at den som fikk den ikke fikk lov til å si noe helt til alle hadde spist opp. Louis spiste og spiste, men han fikk ikke mandelen. Han ble veldig skuffet. Han kikket rundt på de andre rundt bordet og lurte på hvem det var som hadde fått den, men det var vanskelig å se.



Så hadde alle spist opp. - Hvem har fått mandelen?, ropte Berit. - Jeg, var det flere som ropte. Hva? Louis kunne telle sikkert 12 stykker som hadde fått mandelen. - Jeg har fått to, sa gamle Irma som var så gammel at hun hadde glemt hvor gammel hun var.
Hva i alle dager var det som hadde skjedd her? Alle var så mette at de orket ikke spise mer grøt for å gjøre det en gang til så de skrev alle navnene på en lapp og la det i en hatt og så fikk gamle Irma trekke en lapp. Og tror du ikke hun trakk lappen med Louis sitt navn på? Jammen hadde han flaks. Premien var en stor marsipangris med sløyfe på og et helt nytt ullteppe med små broderte snøfnugg. Louis var så glad og alle så på ham og klappet da han tok i mot premien sin.
Da festen var ferdig la Mamma og Pappa Louis på kjelken på en skinnfell og så la det det nye teppet hans over ham og så gikk de hjem. Louis sovnet på veien, men våknet da Pappa bar ham inn i sengen. Jeg må ikke glemme å åpne kalenderen min. Han fant frem pakken med tallet 18 på og inni var en liten nissefigur. Louis satte den i vinduskarmen og så sovnet han med den store marsipangrisen ved siden av seg på puten.



Louis og Nissejenta 17 desember (adventsfortelling)

I dag er det 17 desember og Louis skal være hos Leif og Berit på gården i dag også.  Han har fått hjelp av Mamma til å skrive på postkortet han fikk i kalenderen i går. Det er til Farfar som bor i et land veldig langt borte, nemlig i Japan. Han må sende det i posten i dag hvis det skal komme frem til Farfar i Japan i tide. Louis forteller Mamma hva hun skal skrive.

"Kjære Farfar. Hvordan har du det? Her har vi masse snø, har du snø? Jeg gleder meg til jul og jeg og Pappa har funnet et juletre og hønene legger fargede egg. Nå skal jeg besøke Berit og Leif på gården. God Jul, jeg er glad i deg.
Hilsen Louis"

Sånn. Da var alt klart.  Pappa skulle ta det med seg inn til byen og poste det. I dag måtte de dra ekstra tidlig avgårde, for Pappa skulle rekke å kjøre Mamma på jobben i tillegg til å levere Louis på gården.
Hos Leif og Berit fikk han hjelpe til å bake boller. I morgen skulle de ha julefest på låven, den festen som Louis og Berit hadde pyntet og ryddet låven for. Så nå var det bare det siste forberedelsene.
De måtte bake mange boller, for det kom folk fra hele bygda og det hadde vært dumt hvis det ikke var nok boller.
Men de skulle ha grøt også, med mandel og premien var en overraskelse som Fru. Paulsen skulle komme med.
Leif var ute å brøytet med traktoren og samlet all snøen i en stor haug som barna kunne hoppe i og lage snøhule av.
Det var Leif som brøytet i bygda også, da måtte han stå opp veldig tidlig så han fikk måkt i tide slik at alle kunne rekke jobben sin.
Etterpå skulle Berit og Louis henge opp fuglenek og små bjeller utenfor låven, for å pynte opp litt.
Nå var alle bollene ferdig og lå i et stort tre-trau med et kjøkkenhåndkle over.
De tok på seg yttertøyet og  gikk ut i låven for å binde opp flere fuglenek.  Louis håpet på å få se Nissejenta, men det var helt tomt på låven,  hun kom nok etterhvert.

 

 

I en liten kasse fant Berit frem de små bjellene og den røde silkesnoren som de skulle bruke til å henge opp nekene med.
Louis holdt buntene med havre mens Berit knyttet på silkesnoren. De laget en liten haug med fuglenek før de gikk ut for å henge dem opp.  De hang en på hver sin side av låverbroen, en på den tynne bjørken, en på en stolpe og satt en utenfor huset på en høy gjerdestolpe. Louis løp opp på låven for å hente de små bjellene.
Det var så hyggelig når vinden blåste litt så bjellene beveget seg, da hørtes det ut som jul. Men bjellene var borte, noen hadde tatt dem og nå var det ikke musene. Kanskje Berit hadde vært å hentet dem allerede. Han løp ned til Berit, men hun hadde ikke sett noe til bjellene. De gikk opp begge på låven begge to, for å lete, kanskje de hadde falt ned på gulvet.
De lette og lette, men de fant ingen ting. Bjellene var borte.
Da hørte de plutselig lyden av små bjeller som klinget. Lyden kom utenifra så de løp ut.  De fulgte lyden av de små bjellene hele veien bak låven. Der sto kuene samlet i en liten klynge og på hornene hang små bjeller.
Berit begynte å le av synet på de forvirrede kuene som sto og ristet på hornene for å få vekk bjellelyden, men jo mer de ristet på hornene desto mer lyd kom det. Berit tok alle bjellene av og så hang de opp bjellene der de egentlig skulle henge.
Akkurat i det Louis skulle til å dra hjem fra gården, så han en liten rød topplue som forsvant bak husveggen, Nissejenta! Ha! Det var sikkert hun som hadde hengt bjellene på hornene til kuene, den lurejenta!

I kalenderen hjemme fikk Louis en liten krystall, den hengte han i vinduet sitt og når det kom lys på den, så reflekterte den lyset i alle regnbuens farger rundt om i rommet hans. Så var den dagen over og i morgen var det klart for fest på låven....

Louis og Nissejenta 16 desember (adventsfortelling)

Louis våknet av et stort brak. En stort snøras dundret ned fra taket og falt ned på bakken. Louis satte seg forskrekket opp i sengen kikket ut av vinduet og der lå det en stor snøhaug rett utenfor vinduet. Nå er det bare åtte dager til julaften og Louis gleder seg veldig mye. Nå har han juleferie allerede, så han skal få være hos Leif og Berit imens Mamma og Pappa er på jobb. Pappa kjører ham bort til gården før han skal på jobb, det er så kaldt inni bilen at det kommer frostrøyk ut av munnen deres. Bilen hoster og harket mens den sliter seg frem på den isete veien. Så er de fremme på gården, Louis hopper ut, vinker til Pappa og løper avgårde.
Leif og Berit sitter fortsatt og spiser frokost på kjøkkenet i det Louis kommer ramlende inn på kjøkkenet. I dag var det Berit som tok fjøsstellet, for Leif måtte ut i skogen og hente noen gamle trær som de skulle hogge opp til ved.
Louis valgte å bli igjen på gården med Berit, for da kunne han kanske møte Nissejenta igjen.
De begynte med kuene. Louis holdt døren oppe for kuene i det de sakte gikk inn i fjøset, klare for melking. Kuene rautet og gikk sakte og stillte seg på de faste plassene sine.  Berit kom med en klut og varmt van og vasket jurene og spenene på kuene, mens Louis delte ut kraftfôr og høy som kuene fikk spise samtidig som de ble melket.

 

 

Etter melkingen slapp de kuene ut på jordet igjen og så var det sauene sin tur. Sauene kom løpende med en gang de hørte lyden  av kraftfôret i bøtta. De trengte seg frem og dyttet hverandre for å komme først til maten. Det var godt at de hadde så mye ull slik at de holdt seg varme på vinteren. Etter sauene var det kattenes tur.
De fikk kattemat i en stor skål, for det var mange katter hos Berit og Leif, og så fikk de et fat med fersk kumelk.
Hønene var virkelig oppspilt den morgenen. Hanen gol og hønene kaklet og løp rundt og rundt og ristet på hodene.
Louis hentet en boks med høne mat og noen eplebiter og harde brødskalker som han hadde tatt med fra kjøkkenet og gikk inn til hønene. De kikket rart på ham og kaklet i munnen på hverandre, som om de ville fortelle ham noe alle sammen. Berit gav hønenene rent vann og da var de klare til å samle inn eggene og Berit hadde kurven klar. Hun stakk hånden inn i et av kassene og hentet ut noen egg.
- Men i alle dager, utbrøt hun forbauset. For egget hun holdt i hånden var ikke et vanlig egg, det var et vakkert egg som var dekorert i et unikt mønster. Berit hentet ut et til egg fra en annen kasse og det var også dekorert i fine farger.
Berit og Louis hentet alle eggene og la de i kurven og absolutt alle eggene var dekorert og malt i flotte farger og mønstere.
Det hele var veldig rart og veldig spennende. 
- Her er det noen som tuller med oss, sa Berit og kikket på et av eggene. - Ja, for hønene har jo ikke gjort dette, det er jeg helt sikker på, sa hun og la egget ned i kurven igjen.
- Hvem tror du har gjort det da? spurte Louis.
- Jeg tror det kan være vår egen lille Fjøsnisse, sa Berit. Han liker nemlig å tulle litt med oss hvis han føler seg litt glemt.
Fjøsnissen ja, tenkte Louis.  Hvor mange nisser finnes det her på gården mon tro?
- Jeg må gå nå, sa Louis og løp ut fra fjøset og opp på låven.

 

Og der satt Nissejenta på en bjelke opp under taket og dinglet med beina, akkurat som han trodde.
- Likte du eggene?, spurte Nissejenta og tvinnet den ene fletten mellom fingertuppene.
- Var det deg?
- Nei, jeg vært opptatt med andre ting jeg! svarte hun snusfornuftig og hoppet ned i høyet.
- Hvem var det da? spurte Louis,
- Ha! Det kommer jeg ikke til å fortelle, lo Nissejenta og kastet en stor høydott opp i luften. 
Så lekte de gjemsel til de ikke orket mer. Berit ropte fra huset, det var tid for formiddagsmat så Louis måtte gå. Nissejenta tok på seg treskoene og fulgte ham ut, før hun forsvant rundt hjørnet på låven.
Etter at han hadde spist, løp han opp på låven igjen, men det var helt tomt, det var ingen der. Ingen Nissejente!
Så han satte seg på en halmball og ventet, men hun var borte. Hønene var stille nå som eggene var blitt hentet og nå hørtes bare et og annet mjau fra en av gårdskattene eller breking fra en sau.
Louis ventet helt til Pappa kom og hentet ham. Han la karamellen han hadde tenkt å gi til Nissejenta på en halmball, så ropte han ha det i tilfelle hun kunne høre ham.
Pappa lurte på hvem han ropte til, bare en katt, svarte Louis da.
Louis fikk pakke opp kalenderen med en gang han kom hjem. Han lette etter en pakke med et ett-tall og et seks-tall. Han fant den tilslutt. Det var et julekort med et frimerke på. Nå måtte han bare finne noen å sende det til.....!

 




Les mer i arkivet » Januar 2013 » Juni 2012 » Desember 2011
MINIMAMA 23 år, singelmamma + 2 gutter!

MINIMAMA 23 år, singelmamma + 2 gutter!

25, Tønsberg

There is no way of being a perfect Mother, but there is a million ways to be a good one! I have two boys, Raphael (10.03.05) and Nathaniel (08.10.09)... Questions: veronica_poer@hotmail.com

free hit counter
online
leser denne bloggen nå

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits